1967-årgangen

De seks første bladene i 1966-årgangen av Supermann hadde hatt et rødt cover med forsidebildet inne i en firkantet ramme med avrundede hjørner. I nummer 7-10 endret de dette noe, logoen var fortsatt gul på rød bunn, mens bildet nå dekket resten av forsiden. I årgangens to siste numre fikk forsidene et nytt og mer fargerikt design, logoen kunne være i forskjellige farger og var nå inkorporert i forsidetegningen, samt at man innførte den runde "Se-blader" logoen, en hvit firkant med teksten "SUPERBLAD", samt tre rader med alternerende sorte og hvite firkanter øverst på toppen. Påskriften "Norsk utgave" ble droppet helt. Fra nr 1 - 1967 flyttet man den runde "Se-blader" logoen og den firkantede "SUPERBLAD"-logoen opp til å okkupere hvert sitt hjørne i "rally"-stripa øverst. Under Supermann-logoen innførte man et frimerketagget felt der bladets nummer, årstall og pris var skrevet. Dette designet holdt de seg til helt til nr 7 - 1969, da bladet skiftet forlag, fra Se-Bladene til Williams Forlag. Selv om bladet nå var mer fargerikt utenpå, var det fortsatt sort-hvitt inni.
 Lenker:
Forsidene i 1967

1966: Supermann

I 1965 begynte atter en DC-serie å komme i Norge. Det var igjen SE-bladene som sto for serien, som het Rommets Helter. Bladet inneholdt historier med superhelter som var mindre kjent i Norge.

Bladet må ha solgt bra nok, for i 1966 kom både Supermann og Lynvingen tilbake som egne blader igjen. Denne gangen hadde Superman fått navnet Supermann. Bladene hadde fargeomslag men innholdet var i sort/hvitt.

Det kom også to spesialnumre av Supermann i 1966 som gjenopptrykket noen av de gamle fortellingene fra Stålmannenperioden, disse hadde fargeinnslag i rødt inne i bladet, slik Stålmannen også hadde hatt. Jeg vet ikke om det første av disse kom ut i forkant av det ordinære Supermannbladet eller om det kom ut senere på året. Disse spesialheftene inneholdt ihvertfall de samme historiene som i Stålmannenbladene fra femtitallet, og fungerte dermed som en re-introduksjon av figuren.
Selv var jeg fire år i 1966, og jeg har ingen erindring om disse bladene. Formodentlig holdt jeg meg fortsatt til Donald Duck & Co på tegneseriesiden. Mitt kjærlighetsforhold til figuren Supermann startet ikke før rundt 1969.
Lenke:
Forsidene i 1966

50-tallet: Stålmannen

Den første DC-serien i Norge kom Serieforlaget med (Serieforlaget er det gamle navnet på SE-bladene) i 1952. Serien var Stålmannen - eller Supermann som den er bedre kjent som i dag.

Sannsynligvis kom den via Sverige, der de hadde utgitt Stålmannen som eget blad siden 40-tallet. Superman debuterte i Sverige allerede i 1939 i bladet "Teknik för Alla", men hadde der tittelen "Övermänniskan", også kjent som "Titanen från Krypton" og hadde hvite bukser! Serien fortsatte i Science fiction bladet "Jules Verne Magasinet" i 1940. Eget blad i Sverige fikk han i 1949 og da som Stålmannen. Og allerede den gangen fantes en egen Stålmannen-klubb i Sverige.

Supermann ble altså gitt ut med 25 blader i Norge i perioden 1952-1954 under navnet Stålmannen. Det kom ut 7 blader i 1952, 12 i 1953 og 6 i 1954 før bladet gikk inn. Bladene var først i sort/hvitt med sjatteringer i rødt, senere ble innholdet i svart/hvitt (egentlig mørkegrønt/hvitt), mens omslagene var i fire farger. Inne i bladene var det ikke bare Stålmannenhistorier, men også små humorstriper og andre serier, deriblant fra Ville Vesten.

I 1953 kom også Lynvingen som eget blad. Begge seriene sluttet allerede i 1954 etter en tids debatt i norske media hvor enkelte bl.a. gikk så langt som å forlange 18-årsgrense på bladene! Norge var ikke klar for superhelter. Det samme skjedde i Danmark, Superman gikk inn. I det siste norske nummeret er det intet som tyder på at det er slutt, på innsiden av omslaget reklameres det for et 52-siders spesialnummer til sommeren. Den 23 Juni 1954 skulle det ha kommet, og reklamen forteller at bladet skal hete "Stålmannskavalkaden" og være spekket med bare Stålmannen og Stålgutten-historier. Men dette bladet ventet fansen forgjeves på.

Lenker:
Forsidene i 1952
Forsidene i 1953
Forsidene i 1954